Hvem betaler på første date?

Tidligere var det ikke en diskusjon en gang. Mannen betalte, det var han som skulle sjekke opp. Det var han som skulle vise initiativ og handlekraft - og også han som hadde pengene. Men men… En gang var det også vanlig å leie VHS på Mix og invitere til fondue!

Det var derimot ikke vanlig å møtes online og gå på date, men det er det nå. Verden forandrer seg. Nye mønstre, vaner og spørsmål dukker opp. Ett av spørsmålene popper opp i en voldsom fart: Hvem betaler på første date?

Ja, hva synes du? Har du et fast prinsipp eller er du i tvil? Kommer det an på situasjonen? På daten din? Eller på hvor lenge det er til lønningsdag? Hvis spørsmålet om hvem som skal betale og gir deg hodebry, kan du ta temperaturen på disse synspunktene. Enig eller uenig?

Den som inviterer betaler

Å la mannen betale er umoderne, og det ligger fort en forventning om at han deretter skal ha noe i gjengjeld. Derfor er det mer bekvemt at den som inviterer også betaler. På den måten kan man også selv styre prisnivået. Sånn er det også når man inviterer gjester, hvis man ikke allerede har avtalt noe annet. Et råd kan være å ha et dating-budget og rett og slett sette av penger hver måned til kafébesøk etc. Uansett om man er mann eller dame.

Selvfølgelig spanderer mannen

En sydeuropeer, en amerikaner, sannsynligvis også en englender vil se ut som én stor forbløffelse hvis kvinnen foreslår å betale på første date. Eller hvis mannen synes regningen skal deles på to. Kulturen er forskjellig rundt om i verden, og her i Skandinavia vil de fleste sannsynligvis hylle en viss likestilling når det kommer til å ta regningen. Men ikke alle. Noen menn legger en symbolsk verdi i å dra kredittkortet: Jeg er interessert i deg, og jeg er klar til å investere i å bli bedre kjent med deg.

Vi trekker lodd

Noen vil mene at det allerede er nok av spenning i en ny date. Men er man en gambler, eller bare ivrig etter å ha det litt gøy, hvorfor ikke da trekke lodd om hvem som skal betale? Konkurrere om det? Så er det fort reglene som skal avtales.

Jeg vil ikke skylde noe

Mange insisterer på å betale sin del av regningen for å slippe å stå i gjeld. De kan avbryte relasjonen uten å føle at de skylder noe. Det kan også være for å signalisere selvstendighet: Jeg kan til enhver tid klare meg selv.

Skal vi dele på det?

Det kan kanskje føles litt rart å begynne en date med å snakke om regningen, men det er ikke verdens dummeste idé. Det kan f. eks. være verre å slå ut med armene og insistere på å betale hvis det ender med å bli oppfattet overlegent og arrogant. Eller gå ut ifra at den andre punger ut, fordi han eller hun ser ut til å ha mer i ermet enn en selv. Hvorfor ikke da heller komme med en avklarende “skal vi ikke bare dele på det?” eller: “Hvis jeg betaler i dag, kan du jo betale neste gang?” Den er også bra - hvertfall hvis det blir en neste gang.

Men hva synes du?